NæringslivNyheterPolitikk

Vil kjøpe seg opp i arbeidsmarkedsbedrift

Skal kommunen spekulere i aksjer? Kommunedirektøren går ihvertfall inn for at Nittedal skal kjøpe seg opp i arbeidsmarkedsbedriften Norasonde AS. Saken kommer opp i ekstraordinært formannskapsmøte denne måneden.

Det hører til sjeldenhetene at det blir kamp om å kjøpe aksjer i en arbeidsmarkedsbedrift. Dette skyldes den særstilling disse bedriftene er i når det gjelder begrensninger i muligheten til å ta ut utbytte.

Dersom en arbeidsmarkedsbedrift går med overskudd kan ikke dette overskuddet tas ut av eierne som utbytte, men skal forbli i bedriften og komme den til gode.

Men nå kan det gå mot kamp om en aksjepost i arbeidsmarkedsbedriften Norasonde. Grunnen til at en aksjepost i denne bedriften nå plutselig har havnet for salg er at en av eierne, Aurskog-Høland kommune har besluttet å selge sin eierandel i Norasonde.

Aurskog-Høland kommune eide 5,25 prosent av aksjene i selskapet. Disse aksjene ble den 19.9. solgt til Lillestrøm kommune for pålydende kr. 165 700. Nå er det slik at aksjeeierne har forkjøpsrett når en aksje skifter eier. Hvis flere vil utøve forkjøpsrett, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har fra før. Forkjøpsrett må erklæres innen to måneder, det vil si 18.11.23.

Hvorfor kjøpe seg opp?

Det kan synes merkelig å kjøpe seg opp i en bedrift som ikke kan utdele utbytte. Enda merkeligere kan det virke nå vi ser det opp mot at kommunestyret så sent som i november 2020 vedtok at kommunen skulle undersøke muligheten for å kvitte seg med sin aksjepost på 10,16 prosent i selskapet. I og med at Nittedal fremdeles er aksjonær i selskapet, må dette tolkes som at interessen i markedet ikke var den største. Kommunedirektøren er i sitt saksfremlegg til formannskapet inne på denne motsetningen. Men går likevel inn for at kommunen benytter seg av sin forkjøpsrett og kjøper Aurskog-Hølands aksjepost.

Foto: Nittedal kommune

Hun argumenter for sitt forslag med at man må seg på dette aksjekjøpet som en investering. Riktignok er det i dag vedtektsfestet at selskapet ikke kan utdele utbytte. Men i saksfremlegget understreker kommunedirektøren at det ikke kan utelukkes at selskapets vedtekter en gang i fremtiden vil bli endret slik at det kan utbetales utbytte. Som hun skriver «…en aksjonær må regne med at også slike vedtektsbestemmelser kan bli endret. Det kan typisk skje hvis en eller flere majoritetsaksjonærer ser seg tjent med en slik endring. «

Det er i utgangspunktet opp til aksjonærene å avgjøre om vedtektene skal endres og om utbytte skal deles ut. Men fordi Norasonde driver med arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften, er også dette med på å redusere sannsynligheten for fremtidig utbytte.

Verdifull eiendom

Så hvorfor vil kommunedirektøren ha formannskapet med på at Nittedal kommune skal kjøpe seg opp i en bedrift som ikke kan dele ut utbytte? En bedrift som det tidligere er vedtatt å selge seg ut av?

I realiteten er det kommunedirektøren vil ha formannskapets velsingnelse til ren aksjespekulasjon. Så igjen blir spørsmålet et stort hvorfor.

Svaret ligger i at Norasonde har underliggende verdier i form av eiendom.

Selskapets heleide datterselskap, Norasonde Eiendom AS, eier Kirkegata 3, som er en attraktiv og sentralt beliggende eiendom i Lillestrøm. I balanseregnskapet (2022) er bokført verdi på eiendommen kr. 105 030 376. Reell verdi er trolig høyere. Riktignok er næringseiendomsmarkedet i dag utfordrende, men det er ikke utenkelig at Kirkegata 3 kan komme til å stige såpass i verdi at en aksjemajoritet i fremtiden vil se på mulighetene for å realisere eiendomsverdiene i selskapet. En slik realisering vil da kunne skje i form av salg av eiendommen. Et slikt salg vil da generere et ekstraordinært overskudd som vil, dersom man opphever det vedtektsfestede forbudet mot utbytte, kunne gi utbytte til aksjonærene.

Men dette blir ren spekulasjon.

Som det står i saksfremlegget, kjenner man ikke til at det er interesse blant selskapets aksjonærer for en endring av vedtektene, altså å oppheve det vedtektsfastsatte forbudet mot utdeling av utbytte. Det er heller ikke foretatt noen juridisk utredning av om en slik opphevelse vil være i strid med tiltaksforskriften eller EØS` statsstøtteregler. Dette vil kreve en grundigere juridisk gjennomgang. Kommunedirektørens foreløpige vurdering er at det ikke gjelder et absolutt og evigvarende utbytteforbud.

Usikkerhet knyttet til prisen

Dersom medlemmene av formannskapet nå mener det er vel verdt å bruke noe kroner på å spekulere i en arbeidsmarkedsbedrift, blir selvfølgelig spørsmålet hva dette vil koste.

Også dette er det knyttet stor usikkerhet til.

Da Lillestrøm kjøpte aksjene av Aurskog-Høland, skjedde dette kjøpet til pålydende. At Nittedal får kjøpt aksjene til samme pris, er langt i fra sikkert.

Aksjeloven fastslår at innløsningssummen skal fastsettes til aksjenes virkelige verdi på det tidspunktet innløsningskravet er fremsatt. Oppnås ikke enighet om innløsningskravet, avgjøres dette ved skjønn, hvis ikke noe annet blir avtalt.

Det er også knyttet stor grad av usikkerhet til hvor mange aksjer Nittedal vil kunne få kjøpe.

Som nevnt tidligere, har eksisterende aksjonærer forkjøpsrett når aksjeposter i selskapet blir lagt ut for salg. Det er ikke om det er andre kommuner, ut over Lillestrøm og da eventuelt Nittedal, som er interessert i å kjøpe aksjeposten. Men hvis forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer aksjeeierne har fra før. Salget gjelder 1.657 aksjer. Lillestrøm eier 10.681aksjer og Nittedal eier 3.208. Forutsatt at ingen andre utøver forkjøpsrett vil Lillestrøm da ha krav på 1.274 aksjer og Nittedal 383 aksjer. Basert på prisen Lillestrøm betalte, vil dette da koste kommunekassa 38.300. Denne summen er imidlertid forbundet med stor grad av usikkerhet. Det kan jo tenkes at hvis de andre aksjonærene blir kjent med at også Nittedal er interessert i å overta aksjene, så går de i tenkeboksen på om ikke også de skal flagge interesse. Da kan man måtte gå i forhandlinger om pris. Da vil det kunne bli begjært skjønn. Denne prosessen kan bli kostbar og komplisert.

Så saken koker ned til om kommunen skal prøve lykken som aksjespekulant og flagge interesse for å kjøpe seg opp i Norasonde, gitt de usikkerhetsmomenter som ligger i saken.