Ingen skal påstå at ikke bygdas ungdom står på for å få opp valgdeltakelsen blant sine jevnaldrende ved høstens valg. Her er forslag om SMS-varsling og ansettelse av egne «demokratiguider» – tiltak som i Fredrikstad har førte til økning i valgdeltakelsen.
Ungdomsrådet anmoder kommunestyret om at det settes i gang et prøveprosjekt hvor det gjennomføres tiltak med mål om å øke valgdeltakelsen i anledning kommunevalget i 2023, etter modell fra Fredrikstad kommune.
Rådet foreslår at man iverksetter tiltak som SMS-varsling til unge velgere, utvikling og trykking av egne av egne valgbrosjyrer, samt ansettelse av to-tre demokratiguider.
Saksopplysninger fra prosjektet i Fredrikstad: Grunnet lav valgdeltakelse i Fredrikstad ved valget i 2015, vedtok bystyret i Fredrikstad å gi administrasjonen i oppdrag å teste ut nye tiltak for å øke deltakelsen i to av valgdistriktene i 2019 gjennom prosjektet «økt valgdeltakelse». Tiltakene besto av bruk av SMS-varsling til unge velgere, diverse konkurranser, samt utvikling og trykking av egne valgbrosjyrer. I tillegg ansatte kommunen «demokratiguider». Ti ungdommer som drev valgopplysning i kommunen og mottok et honorar for dette arbeidet. Valgdeltakelsen økte med syv og ti prosentpoeng i de to valgdistriktene. I etterkant har Fredrikstad videreført prosjektet, og Rogaland fylkeskommune har fulgt etter.
Fredrikstad kommune bevilget en million kroner til prosjektet. Administrasjonen jobbet frem og satte i gang ulike tiltak, blant annet bruk av SMS-varsling til unge velgere, fotokonkurranse fra «stemmebrakke», utvikling og trykking av egne valgbrosjyrer, samt bruk av demokratiguider.
300.000 kr gikk med til demokratiguideprosjektet hvor av ca. 240,000 var lønn til demokratiguidene. Arbeidet til hver enkelt demokratiguide bestod av 55-60 timer, som også inkluderte opplæringstimene. De mottok et honorar på kr. 13.500, – og fem gruppeledere fikk et tillegg på 1500,- hver. I 2023 er det budsjettert med 250.000 til demokratiguidene, det meste av dette er lønn. Kommunen vil også samarbeide med Sarpsborg kommune om tiltaket, om bl.a. opplæring, planlegging og rekruttering.
Tre grupper peker seg ut
Behovet for tiltak i Nittedal: En av tre stemmeberettigede i Nittedal stemte ikke under kommunestyrevalg i 2019 (67,1 prosent valgdeltakelse). Av 18 296 stemmeberettigede, betyr det at omkring 6200 mennesker ikke stemte. At en så stor andel av Nittedals befolkning ikke deltar i lokalvalget, anser ungdomsrådet som en stor utfordring for lokaldemokratiet. Lav valgdeltakelse kan føre til at velgergrupper faller utenfor de politiske prosessene. En konsekvens av dette er at lokaldemokratiets legitimitet utfordres.
Tre grupper dominerer statistikken over hvem som ikke stemmer; personer med innvandrerbakgrunn, personer med lav utdannelse og lav inntekt, og unge. Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde seksten prosent av alle stemmeberettigede i 2019, da personer uten statsborgerskap – men som har oppholdt seg i landet i tre år – også har stemmerett i lokalvalg. Likevel stemte kun halvparten av denne målgruppen nasjonalt i 2019 (SSB, 2019).
En annen faktor som påvirker valgdeltakelsen, er sosioøkonomisk bakgrunn. Personer med lavere utdannelse og lavere inntekt stemmer mer sjeldent (SSB, 2015). Den siste gruppen er unge, hvor valgdeltakelse blant førstegangsvelgere er om lag 20 % lavere enn den øvrige befolkningen.
Kommunen har et særlig ansvar for å sikre at alle stemmeberettigede har mulighet til å delta ved valg. Derfor må kommunen nå bredere ut for å forsikre at flere fra disse velgergruppene faktisk stemmer. Dessuten kan en mobilisering av nevnte velgergrupper føre til en mer mangfoldig og representativ sammensetning av kommunestyret. Kommunestyrer har tradisjonelt vært dominert av menn mellom 40 til 60 år. Kvinner, unge og personer med innvandrerbakgrunn uteblir i stor grad fra lokalpolitikken. Eksempelvis utgjorde personer med innvandrerbakgrunn seksten prosent av de stemmeberettigede i 2019, samtidig utgjør de kun tre prosent av representantene i Norges kommunestyrer. I Nittedal er nitten av de tjuesyv nåværende representantene menn, og kun én av de faste representantene er under 30 år. Ved å innføre tiltak for å mobilisere velgere kan vi forsikre at flere nittedøler er opplyst, deltar og stemmer.