Foto: Forsvaret
Trond Johansen, en nestor i den militære etterretningstjenesten fyller i dag 100 år.
Det var ingen grunn til å tro at gutten som ble født i Drammen 13, nai 1924 skulle bli en av de ledende innen norsk militær etterretning. Født i fattige kår i Drammen og uten formell utdannelse.
Trond Johansen var ikke den som dyrket offentligheten. Du finner ikke mange portrett-intervjuer, eller andre interjuner for den slags skyld, med ham. Men blant de som jobber «i bransjen», er han regnet som en av de beste.
Du finner ikke mange bilder av ham heller. Han er i det hele tatt en persom skyr offentlighet om sin person.
Dekknavn «Kontoristen»
Han begynte sitt etterretningsarbeid for XU i Drammen under andre verdenskrig og er blitt karakterisert som «XUs beste agent i Drammen».
Trond Johansen var, som mange norske ungdommer under krigen, utskrevet til den såkalte «Arbeidstjenesten«, som var Quisling-regimets forsøk på å organisere en samfunnstjeneste under andre verdenskrig i Norge der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens
Den unge 17-årige Johansen ble plassert på Heeresverwaltung i Drammen, hvor han under dekknavnet «Kontoristen», leverte uvurderlige opplysninger til XU om tyske troppetransporter over havna i Drammen. . Denne operasjonen er karakterisert som en av mest vellykete etterretnings-operasjonene i Norge under rrigen.
Da han i 1945 kom i faresonen på grunn av arrestasjoner i Drammensområdet, ble det spesielt nevnt i et brev fra Forsvarets Overkommandos etterretningskontor i Stockholm: «Dere må sette alt inn på at han går klar, han er nemlig den beste kilde i hele landet…vi må for enhver pris ikke miste ham». Johansen dro til Sverige i mars 1945.
Forfatteren Gunnar Kværk, under krigen leder av XU i Buskerud», har karakterisert Trond Johansen som «en illegalistisk begavelse».
En ledende skikkelse i e-tjenesten
Etter krigen ble han hentet inn i oppbyggingen av Forsvarets etterretningstjeneste. Han blir karakterisert som faglig «meget dyktig, kunnskapsrik med et bredt utsyn og en sikker politisk dømmekraft – ulik den holdningen som ellers ofte preger menneskene i de hemmelige tjenester…» Han har blitt omtalt som «sjarmerende og med en egen evne til å styre samtalene dit han selv ønsker», et bilde som utfylles gjennom beskrivelsen av en «iskald, om nødvendig hard og kynisk etterretningsmann som kan bruke rå makt for å nå sine mål».
Han var leder for den seksjon i etterretningsstaben som var ansvarlig for innsamling av såkalt»menneskelig» etterretninger (humint). I hans tjenesteperiode var han underlagt følgende sjefer: Vilhelm Evang, som gikk av i 1966, Johan Berg, Reidar Torp, Sven Hauge, Fredrik Bull-Hansen, Jan Ingebrigtsen, Egil Eikanger og til sist Olav Bjerke.
Det var i Listesaken mot blant andre Ivar Johansen i 1977 at Trond Johansens rolle i norsk etterretningshistorie første gang ble kjent for et videre publikum. Han skulle da ha forsøkt å forhindre at Ivar Johansen gikk til pressen med stoff om de hemmelige tjenestene – inkludert spionasjen i Finland. Dette initiativet mislyktes.
Resultatet ble den såkalte «Listesaken«. Den endte med at Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager.
Men denne saken brakte også Trond Johansens navn frem i offentligheten.
Arbeiderpartiet
Trond Johansen var nær venn av tidligere utenriksminister Knut Frydenlund i 30 år. De ble kjent da de begge var stasjonert i Vest-Tyskland i 1950-årene. Da Trond Johansen i 1973 kom inn i Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg, ble Frydenlund samtidig den førende person i partiet når det gjaldt sikkerhetspolitikken. Johansens engasjement i Arbeiderpartiet har også avfødt kritikk innad i E-tjenesten.
Det ble fremsatt en rekke påstander om Trond Johansen. De er alle blitt behandlet i Lund-kommisjonen, som gransket de hemmelige tjenestene på 1990-tallet. Lund-kommisjon konkluderte sin gransking slik: «Kommisjonen har ikke funnet grunnlag for påstandene». Kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund, karakteriserte under et møte i forbindelse med 10-års markeringen for EOS-utalget i 2006 disse påstandene som «noe tøv» og undertreket at «Trond Johansen helt siden 18-års alder, da han gikk inn i motstandsbevegelsen under krigen, hadde tjent sin nasjon som en utmerket tjenestemann». Johansen gikk av for aldersgrensen i 1994
Heller ingen av de gjenlevende sjefer i E-staben «har hevdet at han har misbrukt sitt engasjement innad i tjenesten.(…) Heller ingen andre personer som har tjenestegjort i E-staben (…).»
Også tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg var en god venn av Johansen. Han har vært regnet som en «midtbanespiller» i sikkerhetspolitikken – med god avstand til fløyene, og han var heller ikke særlig aktiv i det utenrikspolitiske utvalget som han var medlem av i en årrekke.
Heller ingen av de gjenlevende sjefer i E-staben «har hevdet at han har misbrukt sitt engasjement innad i tjenesten.(…) Det har heller ingen andre personer som har tjenestegjort i E-staben (…).»
Også tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg var en god venn av Johansen. Han har vært regnet som en «midtbanespiller» i sikkerhetspolitikken – med god avstand til fløyene, og han var heller ikke særlig aktiv i det utenrikspolitiske utvalget som han var medlem av i en årrekke.
Trond Johansen gikk av for aldersgren i 1994.