Foto: Gorm Kallestad /NTB
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tok opp lån i strid med Grunnloven. Justis- og beredskapsdepartementet fulgte ikke godt nok opp. Det er kritikkverdig, mener Riksrevisjonen.
– Dette er en svært spesiell sak. Riksrevisjonen har aldri vært borti noe lignende. Det er allerede kjent at NSM har gått langt utover sine fullmakter, men Justis- og beredskapsdepartementet har heller ikke fulgt godt nok opp situasjonen i NSM. Begge deler er kritikkverdig, mener riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Les Riksrevisjonens gjennomgang
Etter at Gjedrem-utvalgets rapport ble offentlig 1. mars, gikk Riksrevisjonen gjennom NSMs regnskap for 2022 og Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging.
I saken som ble sendt til Stortinget tirsdag, konkluderer vi med at det er kritikkverdig at
NSM har inngått en ulovlig låneavtale for å finansiere et fremtidig behov for lokaler. Det bryter både med Grunnloven og Bevilgningsreglementet.
Justis- og beredskapsdepartementet ikke har fulgt opp NSMs flytting og låneavtalen i tilstrekkelig grad i sine etatsstyringsmøter.
Da Riksrevisjonen våren 2023 godkjente NSMs regnskap for 2022, fikk vi beskjed om at flyttingen skulle dekkes innenfor ordinært budsjett. I ettertid har det kommet frem at utgiftene til flyttingen ble dekket av lånet og ført i et eget prosjektregnskap hos utleier. Informasjon om dette kom heller ikke fram i styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og NSM.
– NSM opplyste aldri til oss at de hadde inngått en låneavtale, til tross for at de er forpliktet til å informere revisor om forhold som er vesentlige for regnskapet, sier Schjøtt-Pedersen.
Først 11. desember 2023, halvannet år etter at lånet ble inngått, ble Riksrevisjonen formelt informert av Justis- og beredskapsdepartementet. Da hadde departementet vært kjent med lånet i over en måned.
Departementets ansvar
For NSM, som er pålagt strenge sikkerhetsbestemmelser, har flytting og leie av nye kontorlokaler store økonomiske konsekvenser.
Riksrevisjonens gjennomgang viser at oppfølging av forhold knyttet til utgifter til flytting og ny leieavtale ikke er synlig i referatene fra møtene mellom departementet og NSM.
– Jeg vil understreke at også departementet har et ansvar i denne saken. De har ikke fulgt opp NSM godt nok. Når en underliggende virksomhet står i en krevende økonomisk situasjon, må departementet koble seg på. Og de må informere Riksrevisjonen om forhold som har betydning for vårt oppdrag, understreker Schjøtt-Pedersen.
Trekker revisjonsberetningen og sender ny sak til Stortinget
Riksrevisjonen er gjennom Gjedrem-utvalgets rapport gjort kjent med forhold som ikke var opplyst om da NSM fikk revisjonsberetningen for 2022.
Konsekvensen av Riksrevisjonens gjennomgang er at Riksrevisjonen trekker NSMs revisjonsberetning for 2022. NSM har fått en ny beretning der de påpeker feilene man nå kjenner til. Riksrevisjonen kritiserer også Justis- og beredskapsdepartements rolle i saken og har derfor sendt en tilleggssak til Dokument 1 (2023-2024). Dokument 1 er en samlerapport for den årlige revisjonen og kontrollen av statens regnskaper.
Begge ble sendt tirsdag 30. april 2024.
Større undersøkelse av husleieavtaler i staten
Rapporten fra Gjedrem-utvalget viser at det er en risiko for at staten kan gjøre feil når de inngår store leieavtaler. Riksrevisjonen gjennomfører nå en større undersøkelse av husleieavtaler i staten. Rapporten blir etter planen offentlig innen utgangen av 2024.