Regjeringen har sendt ut på høring forslaget til ny barnehagelov. I lovforslaget vil regjeringen gi mer makt til den enkelte kommune når det gjelder spørsmål som hvilke barnehager som skal få etablere seg, opptakssystemet, mulighet til å se kapasiteten i en kommune i en helhet samt mulighet til helhetlige politiske satsinger.
Det vakte mye politisk bråk da det såkalte Storberget-utvalget for noen år siden la frem rapporten «Du er henta», Rapporten tok for seg finansieringen av norske barnehager.
Det som vakte størst oppsikt, var at utvalget gikk inn for å gi kommunene større makt når det barnehagene. Ut i fra at det er kommunene som finansierer barnehagesektoren, mente utvalget det burde være opp til de folkevalgte å bestemme blant annet hvordan barnehagetilbudet er sammensatt i den enkelte kommune. Utvalget ville også gi kommunene større grad av frihet når det gjelder å tilpasse antallet barnehageplasser etter behovet.
Dagens situasjon
Slik det er i dag er det slik at dersom en privat barnehage først har fått tillatelse til å etablere seg, er den sikret «evig liv». Skulle det senere vise seg at det er for mange barnehageplasser i en kommune, er den eneste måten kommunen kan regulere dette på, er å nedlegge kommunale plasser. Kommunen kan ikke nedlegge plasser i private barnehager.
Dersom en kommune ønsker å kun ha for eksempel kommunale og/eller ideelle barnehager, så er det etter dagens barnehagelov ikke tillatt.
Dette ønsket altså Storberget-utvalget å forandre på. Utvalget mente at det fra et demokratisk ståsted, burde være slik at de som betaler regningen ( les bevilger pengene), også var de som bestemte hva slags tilbud man ønsket i sin kommune.
Ikke uventet mobiliserte særlig de kommersielle barnehagene voldsomt mot utvalget konklusjon.
Situasjonen i Nittedal
Situasjonen i Nittedal er at det sett under ett, er overkapasitet hva angår barnehageplasser. Nittedal har samtidig veldig stor andel private barnehager. De kommunale er også relativt små i forhold til de private. Når da finansieringen er slik at det er driftskostnadene i de kommunale barnehagene som er utgangspunktet for hva de private får i tilskudd, betyr dette høyere kostnader enn man behøver..
Når det nå er overskudd på plasser i Nittedal, er det fra flere hold blitt gitt uttrykk for ønske om å legge ned private plasser for å fylle opp ledig kapasitet i de kommunale. Men dette er etter dagens lov ikke tillatt.
Så i praksis er eneste muligheten politikerne i Nittedal har til å regulere antallet barnehageplasser, er å nedlegge kommunale plasser.
Lovforslag
Denne praksisen var av de ting Storberget-utvalget ønsket å forandre på.
Storberget-utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen. De fleste tvilte vel på at en regjering utgått fra Høyre Men ikke før hadde utvalget avgitt sin rapport, så ble det regjeringsskifte.
Nå, to år etter regjeringskiftet, kan det se ut som om Støre-regjeringen har funnet den frem igjen.
I november la de frem et omfattende høringsnotat om forslag til ny barnehagelov. Det kan se ut som de har tatt en del av de forslag Storberget-utvalget la frem inn i utarbeidelsen av lovforslaget.
Lovforslaget legger vekt på poitisk styring av barnehagesektoren. Dette betyr at de folkevalgte i Nittedal, dersom lovforslaget blir vedtatt, skal legge vekt på
* om det faktisk er behov for en ny barnehage,
* hva slags typer barnehager det er behov (familie, ordinær, åpen barnehage),
* om beliggenheten av barnehagen passer behovet i barnehagestrukturen,
* om barnehagen er ideelt drevet (uten motiv om økonomisk fortjeneste),
* om barnehagen har en spesiell profil (steiner, idrett, kulturbarnehage),
* om søkeren er seriøs og langsiktig.
Ikke anledning til å spekulere i eiendom
Lovforslaget legger vekt på at det skal ikke lønne seg å spekulere i å skille ut barnehagebygget i et eget eiendomsselskap, for så å leie det tilbake til seg selv og ta ut fortjeneste på leia, eller selge eiendommen videre (med leieinntektene som en del av handelen). Barnehager som har høye leieutgifter bruker ofte av driftstilskuddet – som egentlig skal gå til det pedagogiske tilbudet – til å betale kunstig høye leier, som så blir fortjeneste i eiendomsselskapene. Dette tar ressurser fra barna og putter dem i lommen på eierne, og har etter hvert blitt et stort problem.
I høringsforslaget foreslås det at kommunen skal lage et eget eiendomstilskudd, som skal dekke leie eller kostnader til lån. Hvor stort dette skal være blir opp til lokale vurderinger, basert på byggets alder og hvor mange barn det er i barnehagen. Dette skal gi et «tak» på hva barnehagene kan få dekket av kostnader til bygg. Hensikten er å gjøre det mindre attraktivt å ta kunstig høye leiepriser, og slik sett spekulere i barnehageeiendom.
Det foreslås også å utvide meldeplikten for kjøp, salg, endringer i drift til å gjelde salg av barnehageeiendommen, ikke bare barnehagen. Det betyr at kommunen skal få beskjed så snart det er klart at det blir en endring. I tilknytning til dette spør departementet om høringsinnspill på om det bør innføres en kommunal forkjøpsrett, slik at kommunene kan overta barnehageeiendommer hvis man maner det er riktig.
Lovforslaget er nå altså ute på høring. Svarfristen er 1. februar 2024.