Frps energibunt Helge Fossun har vært en ivrig forkjemper for det han kaller «realistisk budsjettering». Nå får han sjansen til å sette det ut i livet.
En av fordelene med å ha et stabilt flertall i ryggen, er at det blir lettere å sette sin politikk ut i livet. Enda lettere blir det når dette flertallet hviler på en avtale, en avtale om veivalg og hvilken politikk som skal føres. Bakdelen med å ha disse avtalene, er selvfølgelig at det ikke er så lett å skylde på andre dersom man misslykkes.
Fredag legger kommunedirektøren frem sitt forslag til budsjett for Nittedal kommune. Når kommunedirektøren er ferdig med sin presentasjon, starter et nitid arbeid i de ulike partigruppene for å finne plass for sine hjertesaker.
Dette er erfaringsmessig ingen lett oppgave. Som eksempel kan man bruke de erfaringen fjorårets budsjettkamerater i AP/SV/MDG og Rødt gjorde seg. Av et totalt budsjett for 2023 på 2,1 milliarder, klarte budsjettkameratene etter en måneds intenst arbeid å flytte på rundt fem millioner.
Sagt på en annen måte, så er det snakk om under en prosent av det totale budsjettet bygdas politikere får gjort noe med.
Dette høres ikke imponerende ut. Men det har sin enkle forlaring. Mesteparten av kommunens utgifter er bundet opp i det som kalles faste utgifter og lovpålage oppgaver. Det er altså ikke alltid så mye man kan flytte på uten at man må gå til rene kutt i tjenestene.
Store sektorer trekker penger
Her skiller to store og tunge sektorer seg ut. Sektorene helse og oppvekst står alene for rundt nitti prosent av kommunebudsjettet. Disse sektorene er igjen styrt av ett sett med lovpålagte oppgaver.
Når en oppgave er lovpålagt, er man bundet opp til å bevilge det som trengs. Dette ser man jo særlig innenfor helsesktoren der budsjettene sprekker hvert år.
Frps Helge Fossum har ved flere anledninger etterlyst det han kaller «realistiske budsjetter» og «realistisk budsjettering» – hva man nå legger i disse begrepene. Her er det nok særlig innenfor helse han da har tenkt på.
For det er sant, særlig helsesektoren er en gjenganger når det gjelder det som kalles «merforbruk», som altså betyr at de bruker mer en budsjettert. Slik Fossum ser det, er mye av årsaken til det gjentakende merforbruket, mangelen på realisme i budsjettene.
Hva er realistisk budsjettering?
Nå er han i en posisjon der han kan sette dette ut i livet. Så får vi se om hans «realistiske budsjett» treffer noe bedre enn andre budsjetter fra tidligere år.
Det er nok uansett noen både innen administrasjon og opposisjon som har litt skadefryd over at Fossums evinnelige «mas» om realistiske budsjetter nå til en viss grad slår tilbake på ham selv. For ingen skal tvile på at opposisjonen vil følge nøye på om i hvilken grad det nye flertallet, hvor Helge Fossum har plassert seg i en sterk maktposisjon, vil klare å treffe «planken» bedre med sitt budsjett enn tidligere styringsflertall.
Men hva er egentlig et «realistisk budsjett»?
Når man lager budsjett tar man utgangspunkt i det man kjenner. I kommunesektoren er det fjorårets budsjett hvor man tar høyde for endringer i befolkningen som påvirker kostnadene. Vet man at det de neste årene kommer store barnekull, så må man ta høyde for det.
Administrasjonen prøver etter beste evne å treffe «blink». Det samme prøver bygdas politikere når de flikker på budsjettene i kommunestyret.
Men uansett «realistiske» budsjetter eller ei, i det store og hele blir det forslaget kommunedirektøren fremlegger på fredag det vi ender opp med. Så får vi svaret i løpet av neste år på realismen i det som blir fremlagt….