Da er det nok en gang klart for markering av den internasjonale kreftdagen i Nittedal. Sentral i den lokale markeringen er kreftkoordinator Marte Langøen.
For andre gang markerer Nittedal torsdag den internasjonale kreftdagen med ett større arrangement i Flammen. Her får man både film, foredrag og anledning til å bli kjent med ulike tilbud til deg som er kreftrammet.
Sentral i den lokale markeringen står Marte Langøen, Nittedals egen kreftkoordinator. Mange vet ikke at vi her i kommunen har en kreftkoordinator. Enda færre vet hva en kreftkoordinator gjør. Derfor tok Nittedalsavisen en prat med Marte Langøen, kreftsykepleier med mange jern i ilden.
Ifølge Kreftforeningen er en kreftkoordinator en som hjelpe til med å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte.
Vedkommende er ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen.
Man har ikke ikke pratet lenge med Marte før vi oppdaget at dette er ei jente med mange jern i ilden og med stort engasjement for det hun brenner for.
I og med at det nå er kreftdagen som står for døren, er det kanskje riktig å starte. Ett opplagt spørsmål er hva det er som får henne til å legge ned så mye arbeid i å arrangere en kreftdag.
– Jeg brenner veldig for at flere må forstå hvordan det er å stå midt oppe i alvorlig sykdom, tøff behandling, og å komme tilbake til livet etterpå. Økt forståelse i samfunnet er nøkkelen til at de som går gjennom kreft får den støtten de har behov for. Det er bakgrunnen for arrangementet på torsdag. Jeg ser frem til arrangementet, og tror det blir kjempe bra.
Bakgrunn
Når man først har huket fatt i Marte, oppfatter man hennes hennes engasjement. Man oppfatter hennes mange roller, så vi starter med å spørre henne litt om hennes bakgrunn.
– Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2009. Startet rett fra studiene i det som den gang het Hjemmesykepleien Nord som hadde base på Døli, Jeg hadde hatt min praksistid der og synes det var greit å starte min karriere et sted der jeg kjente folk og de kjente meg. Siden har jeg blitt «hengende» her, bare avbrutt av barselpermisjon.
– Du har hatt en rekke roller i hjemmetjenesten?
Marte nikker bekreftende.
– Det stemmer det. Jeg har vært avdelingleder i Hjemmetjenesten Nord. Jeg ble konstituert avdelingslederi Hjemmetjenesten Nord 2014. Samtidig gikk jeg da siste året på spesialisering som kreftsykepleier.
Denne journalist lurer på hva som får en nyutdannet sykepleier til å ville jobbe med kreftpasienter. Kreft er jo noe som ofte forbindes med sykdom og død.
Til dette svarer Marte at det etter hennes mening er noe av det mest meningsfulle som finnes.
– En av tre vil rammes av kreft gjennom livet. Jeg ble kreftsykepleier fordi jeg ønsket å kunne bidra med økt livskvalitet til de som får alvorlig sykdom, og deres pårørende.
– Jeg kommer tett på veldig mange, og ser hvor strevsomt, tøft og vanskelig det blir for mange . For endel blir heller ikke livet det samme etter kreft. Senskader gjør at man er ferdig behandlet, men ikke frisk, og da får man ofte det som betegnes en livssorg, sorg over det som er tapt, muligheter man mister, og man må fortsette på en vei man ikke har planlagt og som er som man ønsker.
Kreftkordinatorrollen og hjertesak
For alle oss som har eller har hatt en kreftsykdom, eller «skade» som håndballtrener Christian Berge kalte sin kreftsykdom, så blir fort kreftsykepleieren den viktigste personen i ens liv. Det er sykepleieren som gir en den medisinen man håper skal kurere en. Det er sykepleieren man ser mest til. Men kreftkoordinator, hva er det? Er det en som koordinerer kreften?
Man kan formerlig høre Marte le når hun skal besvare spørsmålet.
– Min oppgave som kreftkoordinator er å tilrettelegge hverdagen for kreftpasienten slik at han eller hun kan være mest mulig hjemme selv om man er alvorlig syk. Dette har vært en hjertesak for meg helt siden jeg startet i hjemmesyepleien. Jeg har hele tiden sett viktigheten av å få være mest mulig hjemme selv om man er alvorlig syk. På et sykehus er man gjest og fremmed, hjemme er man seg selv. Dette gir muligheten til å møte hele mennesket, ikke bare pasienten. Min viktigste jobb er å bli kjent med mennesket bak sykdommen – skape trygghet og tillit gjennom både fagkompetanse og relasjoner.
– Men fordrer ikke kreftbehandling at det gjøres på et sykehus?
– I dag er det jo slik at man kan yte svært avansert sykepleie hjemme hos den enkelte. Et hjem kan fort bli et «sykehus» med slanger, ledninger, pumper og infusjonsposer. I tillegg kommer hjemmesykepleien flere ganger i døgnet. Det kan fort bli en masse ukjent mennesker som kommer inn i huset til pasienten.
Men som hun sier så er det viktig i en slik setting å gi dette minst mulig plass, og heller gi helheten og mennesket mest mulig plass. Det viktigste er å gi god sykepleie og bidra til ivaretakelse av det nære. Finne nye måter å «være seg selv» i sykdommen.
Det er en målsetting, hvilket også er en viktig rettesnor for kreftkoordinatorenes arbeid, at flest mulig skal få behandling og oppfølging i hjemmet. Men det er ikke til å komme bort i fra at kreftbehandling også kan dreie seg om lindring, det som på fagspråket heter palliativ behandling, gjøre det så behagelig for pasienten i livets sluttfase. Hvordan kan dette kombineres med det at pasienten skal få bo hjemme så lenge det er mulig?
Avhengig av samarbeid
– Her samarbeider jeg tett med hjemmesykepleien, de er min absolutt viktigste samarbeidspartner. I tillegg samarbeider jeg tett med fastlegene og palliativt team på Ahus. Dette teamet bistår Nittedal. Dette teamet har igjen tett kontakt med spesialister på palliasjon/lindrende behandling. De følger opp hjemmeboende pasienter. Det blir et team rundt den enkelte pasient som gjør at man kan leve hjemme med avansert behandling, også død hjemme om det er ønskelig og mulig.
Men hvis det ikke er mulig å leve hjemme, hvis man må på et sykehus. Hva gjør man da, spør undertegnede.
– Når det ikke er mulig å bo i sitt hjem lenger, er det en palliativ sengepost på Ahus. Det er også mulig å bruke Skedsmotun lindrende enhet. Nittedal kommune har en avtale med Skedsmotun om kjøp av palliativ behandling der.
Man merker Marte blir varm i røsten når hun snakker om Skedsmotun.
– Skedsmotun er et unikt tilbud. De som driver den avdelingen er dedikerte mennesker som ser dette å drive denne avdelingen nesten som sitt livsverk, sitt kall her i livet. De setter hele mennesket i sentrum. Det at jeg har en slik avdeling i bakhånd gjør at jeg kan tilby gode alternativer når det blir for utfordrende til at pasienten kan være hjemmeboende.
Politikk og sånt
Når man skal presentere Marte, så kommer man ikke utenom politikk og fagforening. Denne intervjuer har allerede fått ned på papiret at hun har vært verneombud. I dag er hun tillitsvalg for sykepleierne tilknyttet enhet for boliger og tjenester. Her skal hun jobbe for at sykepleierfaget får stå i fokus i tjenesten og at det gis rom for å kunne gi og følge opp sykepleierprosessen.
Denne småchattingen om hennes roller, bringer oss over i politikken. For de som husker noen valg tilbake var Marte Langøen en av grunnpilarene i Rødt Nittedal. I mange år var det hun og noen få andre som iherdig frontet Rødt her i bygda. Da Rødt nå endelig kom inn i kommunestyret, fikk Marte sin velfortjente heder fra lokalpartiet.
Det er derfor naturlig å spørre henne om vi vil se henne lokalpolitikken? Det er jo ingen hemmelighet at hun langt inn i bygdas største parti var ønsket som en sentral helsepolitiker.
– Jeg har nok et større ønske enn reell mulighet slik det er nå, med full jobb og barn, til å drive aktiv politikk. Så slik det er nå, får jeg nok nøye meg med å være aktiv bakspiller
Slik hun ser det, er det hun driver med nå nært knyttet opp til det politiske. Å sørge for gode helse og omsorgstjenester, forsvarlige arbeidsvilkår og lønnspolitikk for sykepleiere er for henne nært knyttet opp til hennes politiske ståsted.
– Rockemusikern Marte Langøen? Det ryktes at du har vært borte i det og?
– Noen karriere som rockemusiker er bare å glemme, ihvertfall til barna flytter ut!
Her vil denne intervjuer bare skyte inn at Keith Richards, gitaristen i Rolling Stones, vel er over dobbelt så gammel som henne – og fremdeles aktiv…..