Det har vært opplest og vedtatt at regionale myndigheter har fastsatt at 70-80 prosent av all etablering skal skje på Mo. Men er det realiteten? Kan regionale myndigheter godta en annen fordeling?
Alle som har fulgt med i den politiske debatten her i bygda, har nok fått med seg tallet 80/20. For uinnvidde, og for å friske litt på hukommelsen, så er det altså den fordelingen av vekst som bygdas politikere i sin tid vedtok. Det vil si, dette er egentlig fastsatt på sentralt hold, og følger av «regionalplanen for areal og transport i Oslo og Akershus. Denne planen fastslår at 80 prosent av alle etablering i en kommune skal skje i tilknytning til et trafikknutepunkt. Her i Nittedal har kommunestyret fastsatt denne knutepunktet til å være Rotnes. De resterende 20 prosentene kan man så fordele på resten av bygda.
Denne «80/20-regelen» har av enkelte politikere og vekstforkjempere blitt utlagt som noe hellig, han nærmest en hellig gral – så hellig at man skulle tro paven hadde initiert den.
Så hellig har denne regelen vært for enkelte at dersom man har tatt til motmæle mot denne regelen, ja så har det vært som å snakke paven i mot.
Det vakte jo oppsikt blant politikerne da den nylig avåtte rådmannen gikk inn for å endre fordelingen til 70/30. Denne forsiktige endringen medførte innsigelser fra Statsforvalteren, så dette er alvorlige saker. Er det noe bygdas politikere virker å være redde for i denne saken, så er det nettopp innsigelser fra Statsforvalteren.
Nye signaler
Men hvor bastant er så denne 80/20-fordelingen?
For en tid siden var formannskapsmedlemmer fra hele Nedre Romerike invitert til å møte fylkesadministrasjonen. Hensikten med dette møtet var å etablere en møterena der fylkeskommunen kan orientere om planarbeidet og kommunene kan komme med innspill til det regionale planarbeidet.
Mange av de som var på møtet var kritiske til «one size fits all»-modellen som er valgt, en modell der alle kommuner skal følge 80/20-regelen. Ingen av kommunene på Romerike er like. For Lillestrøm, som er en relativt kompakt kommune, er det lettere å planlegge utbygging etter denne modellen, mye lettere enn for eksempel for en langstrakt kommune som Nittedal.
Under diskusjonene som fulgte, var fylkesadministrasjonen klar over at det er stor forskjell på kommunene, noe som også fremgikk av møtedokumentene. I fortsettelsen av denne erkjennelsen, har planleggerne jobbet frem flere vekstmodeller. Fylkesadministrasjoen går inn for retningslinjer som fordeler henholdsvis 50 prosent, 80 prosent eller 90 prosent av veksten i hver kommuneplan til de utpekte stedene.
Det fremgår ikke av sakspapirene til møtet, men ble sagt indirekte under møtets gang, at her var man åpen for dialog med den enkelte kommune om hva som gjelder. Mange av de Nittedalsavisen har snakket med i etterkant, tolket dette som at her kommer mye an på hvor gode forhandlere den enkelte kommune har. Er man gode nok til å forhandle, kan vi slippe 80/20 og få til 50/50 – hvilket innebærer 50 prosent av veksten til Mo/Rotnes og 25 prosent hver til Søndre og Hakadal. En slik fordeling vil også åpne for en videre utvikling av Hakadal.
Oppildnet av åpningen for å senke sentraliseringen rundt Mo og spre det hele litt ut over resten av bygda, har flere av partiene fått blod på tann. Man så det litt under kommunestyrets diskusjon rundt det videre arbeidet med kommuneplanens arealplan. Der har det kommet innsigelser fra både Statsforvalteren og Fylkesrådet i Viken. Begge instanser mener med de tillatelser som er gitt og de planer som eksisterer i Hakadal, så vil man overskride det som er fastsatt i gjeldende Areal – og transportplan for områder utenfor Mo/Rotnes-området.
Her var det blant flere av kommunestyrets medlemmer sterk stemning for å la innsigelser komme og heller gå i forhandlinger med sentrale myndigheter. Man fikk ihvertfall ikke la redsel for innsigelser fra overordnet hold (les Statsforvalteren) styre det videre arbeidet med arealdelen av kommuneplanen.
Så får man se hvor prinsippfaste man er når innsigelsene kommer og statsforvalteren eventuelt rasler med sablene.
En ting som er klart, og det erkjente politikerne, arealplanen blir ikke ferdig før valget. Det var planen, men det rekker man ikke. Dermed får man en valgkamp hvor mye vil dreie seg om i hva man vil med bygda.
Vil man ha alt klumpet sammen nede på Mo/Rotnes? Vil man bygge ut på Mokollen? Skal all utvikling skje i dette sentrumet man planlegger, eller vil man spre det hele? Er det riktig å la dette sentrumet sluke verdifull matjord? Hva med Hagan-området? Hva med Åneby?
Nå får man en valgkamp der svært mye vil dreie seg om hvor stor vekst man vil ha, og ikke minst, hvor skal denne veksten skje. Ajajaj, nå får vi en valgkamp som avslører skillet mellom de ulike partiene, en valgkamp som også kan bli et verdivalg.