CK Nor Bygg AS hadde søkt om oppføring av enebolig i tre etasjer i Blindveien på Rotnes. Eiendommen ligger i et område som er omfattet av vedtak fattet i kommunestyret om midlertidig forbud mot tiltak i Nittedal stasjonsområde. Søker fikk avslag på søknad om unntak fra bestemmelsen, et vedtak som ble opprettholdt av statsforvalteren.
Kommunestyret vedtok 22. mai 2022 midlertidig forbud mot tiltak (byggetiltak) inntil ny områdeplan for Nittedal stasjonsområde foreligger. I forkant av kommunestyrets vedtak hadde kommunens administrasjon varslet i april samme år at de jobbet med en sak om midlertidig forbud om tiltak.
CK Nor Bygg hadde 5. mai 2022 søkt om gjennomføring av oppføring av enebolig i tre etasjer i Blindveien på Rotnes. Men ettersom det etter søknadstidspunktet (05.05.2022) hadde blitt nedlagt midlertidig forbud,ble det det søkt om samtykke til gjennomføring av tiltak, etter bestemmelsens tredje ledd. Her heter det at «kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen».
Kommunens administrasjon kom til at samtykke til tiltaket vil vanskeliggjøre planleggingen, og ga dermed ikke samtykke. Byggesøknaden er satt i bero.
Saken burde behandles politisk
I sin klage anførte klager at klagesaken skal behandles politisk, ikke administrativt, noe kommunen ikke var enig i.
I sitt tilsvar viste de til kommunens saksbehandlings- og delegasjonsreglement. Her heter det at «klagesaker etter plan- og bygningsloven behandles i hovedsak administrativt. I følgende saker skal imidlertid saken legges frem til politisk behandling før oversendelse til Statsforvalteren:
– Klagen er av prinsipiell eller unik karakter
– Klagen anses å ha politisk interesse
– I de saker hvor politisk ledelse eller minst 1/3 av utvalget ber om slik behandling -Administrasjonen ønsker å løfte saken til politisk behandling».
I sitt svar til klageren, uttrykte statsforvalteren forståelse for at saken er svært viktig for innehaverne av eiendommen. Dette er allikevel ikke synonymt med at saken er av «prinsipiell eller unik karakter» eller har politisk interesse.
Statsforvalteren skriver videre at «kommunestyret har vedtatt et midlertidig forbud. Et midlertidig forbud er forholdsvis inngripende, og det er derfor foretatt en grundig saksbehandling i forkant. En må derfor forutsette at kommunestyret er kjent med hva vedtaket om midlertidig forbud innebærer, og hvilke konsekvenser det får. Videre er det i vedtaket om midlertidig forbud listet opp tiltak som unntas fra forbudet. Kommunestyret har med andre ord tatt stilling til hva som skal omfattes av forbudet, og det er derfor ikke grunnlag for å påberope at en sak om andre tiltak er av prinsipiell eller unik karakter, eller har politisk interesse».
De sluttet seg slutter derfor til administrasjonens vurdering om at klagesaken skulle behandles administrativt før oversendelse til statsforvalteren.
I strid med forvaltningsloven
Klager anførte også i sin klage at kommunens vedtak ikke tilfredsstiller lovens krav til begrunnelse for et enkeltvedtak, og at dette utgjør en saksbehandlingsfeil som har virket bestemmende på vedtakets innhold. Vedtaket er dermed er ugyldig.
Klager skriver: «Som vist over har kommunen vurdert og lagt til grunnatomsøkte tiltak vil kunne vanskeliggjøre planarbeidet. Det er imidlertid ikke pekt på hvilke konkrete forhold ved planleggingen som vil kunne bli vanskeliggjort eller hvordan et samtykke vil kunne påvirke planarbeidet. Når kommunen ikke har redegjort for dette, er det heller ikke mulig for klager å vurdere hvorvidt omsøkte tiltak vil vanskeliggjøre planarbeidet, dvs. om vilkårene i Plan- og bygningsloven er oppfylt. Kommunen har i sitt vedtak tilsynelatende heller ikke hensyntatt eller vurdert noen av synspunktene som klager har gjort gjeldende i sine tre søknader om samtykke. Kommunens begrunnelse gir dermed ikke tilstrekkelig informasjon og opplysning til at klager kan forstå kommunens vedtak eller å ivareta sine interesser. Med bakgrunn i ovenstående anfører klager at det hefter saksbehandlingsfeil ved kommunens vedtak, at feilene kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold og at vedtaket må oppheves».
Til dette svarte statsforvalteren at «det er ikke en forutsetning for å fatte vedtak om midlertidig forbud at alle sider av en eventuell ny plan har kommet langt i utarbeidelsen. Kommunen har i vedtaket pekt på ulike forhold som skal vurderes i arbeidet. Det vil på tidspunktet kommunen vurderer om den skal samtykke til gjennomføring av tiltak, ikke foreligge en ny plan. For kommunen vil det derfor ikke nødvendigvis på det tidspunktet være mulig å detaljert gå inn hvordan tiltaket er i stri d med en eventuell ny plan». Videre svarte statsforvalteren at det «etter Statsforvalterens syn ikke grunnlag for å si at vedtaket ikke er tilstrekkelig grunngitt fordi kommunen ikke i større grad har gjort rede for hvordan tiltaket vil vanskeliggjøre planarbeidet». Statsforvalteren kan derfor ikke se at anførslene om at tiltaket ikke er tilstrekkelig opplyst kan føre frem.
Statsforvalterens konklusjon
Statsforvalteren konkluderte derfor med at klagen ikke har ført frem, som den heter. Den ble altså ikke tatt til følge,
Et vedtak i klage til statsforvalteren er endelig. Det kan ikke påklages videre. Dersom man klager til statsforvalteren og ikke får medhold, er domstolene eneste mulig til å angripe et vedtak fattet av statsforvalteren.